Ikke la deg skremme av termen Web 2.0. Web 2.0 benyttes på tjenester på Internett som utnytter sosiale media og delingsfunksjoner som gjør det du legger ut/ lager enkelt å dele med andre.
Hva er hva?
Om du sammenligner med et LMS er dette helt forskjellig, da et LMS er et lukket system ment å sette ikt ressurser i system. Et LMS har spesielle funksjoner for å vise progresjon, evaluering og tilbakemeldinger samt sortere innhold.
Rent konkret er en tjeneste som SlideShare en Web 2.0 tjeneste som lar deg publisere og dele presentasjoner laget eksempelvis i PowerPoint. Via SlideShare kan du kopiere adressen til hvor din presentasjon ligger (embedded code), som du kan kopiere inn i tekst du produserer i et LMS. Man kan vell si at et LMS kan systematisere Web 2.0 innhold.
Hva kreves av endringer i norsk skole/ utdanning for å ta dette i bruk?
Det er stor forskjell på videregående skole og barne- og ungdomsskoler. Barne- og ungdomsskoler har svært variert tilgang på ikt utstyr sammenlignet med den videregående skoler og ikke minst høyere utdanning.
Felles for grunnskolen og den videregående skolen er opplæringa av lærere innen IKT. Vi ser ofte at budsjetter til ikt utstyr inkluderer it-utstyr alene og svært sjelden settes det av finansiering av opplæring. De som styrer stoler litt for mye på at lærerne deler kunnskap – noe som det ofte ikke er tid til i en lærers hverdag, ihvertfall ikke i grunnskolen hvor leseplikten gjør samarbeid vanskelig lærerne imellom.
Gir Web 2.0 bedre læring?
For en lærer som har det pedagogiske grunnsynet med eleven i sentrum og læreren som veileder og tilrettelegger (håper det er de fleste), vil Web 2.0 tjenester gi elevene en helt ny frihet, gjennom deling av kunnskap og ikke minst tilgjengelighet for hverandres produktivitet.
Man trenger strengt tatt ikke ha en pedagogisk plattform som stammer fra Dewey for å bruke Internett tjenester som er bassert på Web 2.0, men jeg vil påstå at om man prøver, så vil nok vedkommende sin pedagogiske plattform endres.
Utfordringer
Det tekniske aspektet er det som slår meg som den mest opplagte fallgruven. Det hjelper lite med et bredt utvalg læremidler som benytter Web 2.0 om du ikke har tilgang til Internett – noe som faktisk er en realitet i dagens Norge. Dette gjelder både privat og i grunnskolen.
Neste utfordring er å få løftet lærernes kunnskap innen IKT opp på et akseptabelt nivå for å kunne utnytte teknologien. Eksempelvis trengs det avsatt tid til å dele kunnskap både i grunnskolen og den videregående skolen for å kunne utnytte ikt bedre i undervisningen.
Sist men ikek minst må ikt utstyr være tilgjengelig i undervisningssituasjonen. Læreren må ha dette lett tilgjengelig når det trengs, ellers vil ikke teknologien bli brukt.
Tanker fra en lærer 