Den som gjorde omvendt undervisning kjent var Salman Kahn, som i 2004 begynte å lage snarfilmer til sin brors sønn som slet med matematikk. Salman Kahn har gjort suksess på dette i USA og flere lærere her i Norge har sett mulighetene dette gir i egen undervisning.
Prinsippet om at gjennomgangen gjøres hjemme via video og at arbeid med stoffet skjer på skolen er omvendt av vanlig undervisning og kalles derfor «Flip teaching».
Kritikken har gått på at det finnes et digitalt skille mellom elevene i skolen, at ikke alle har samme tilgang på teknologi. Norge er i en særstilling med tilgang på teknologi, men fortsatt finnes det et skille.
Et annet motargument er at videoene tar for mye tid å produsere. Læreren blir teknolog og ikke formidler.
Et annet moment imot er at denne pedagogikken stoler alt for mye på eleven, at alt bygger på tillit som kanskje ikke eksisterer.
MIN EGEN MENING OM OMVENDT KLASSEROM:
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Mitt ståsted er på omvendt klasserom sin side, både fordi jeg ser at elevene responderer positivt, at de i evaluering av undervisninga sier de vil ha omvendt undervisning og at de liker å kunne se og repetere fagstoff via video når det passer dem.
Personlig har jeg en pedagogisk plattform som fokuserer på å få aktiviteten fra kateteret over til eleven – og ikt brukt riktig gjør nettopp dette – flytter aktivteten til der den hører hjemme – hos elevene.
Husk at motivasjon ikek er selvgående. Å bruke snarfilm som lekse betyr ikke at alt vil gå glimrende. På lærerskolen og pedsem er fremdeles MAKVIS (MAKVISE) sentralt – ikke glem den helhetlige eleven også sett i en sosial kontekst.
Kontakt meg gjerne om du har spørsmål rundt omvendt undervisning eller hva som helst relatert til bruk av ikt i undervisningen.
Tanker fra en lærer 