Formativ bruk av digitale tester i undervisningen

Jeg utbytter digitale tester utover det rent tradisjonelle, så som å lage repetisjonsoppgaver for elevene. Pedagogikk går utover det rent faglige og favner hele eleven og skolemiljøet. Her følger 3 eksempler:

 Modul 3, oppgave 1,2,3 (DENNE BLOGGEN) og 4.

Formativ bruk av digitale tester
3 eksempler på bruk av formative tester i undervisningen:

Eksempel 1
Formativ vurdering, evaluering av leseaktivitet

Kontekst

Dagens elever på yrkesfag leser svært lite og i mine timer er det obligatoriske lesestykker (noveller) som skal leses innen 1. semester. Denne måten å bruke formativ vurdering på er vell litt på siden, men den kan forsvares pedagogisk. Gjennom at elevene haker av på en liste i It´s Learning hva de har lest (JA/NEI), kan jeg ut fra denne se hva elevene liker best og gjøre endringer. Kanskje må vi bruke noe tid på motivasjon på noveller som er litt tyngre.

 

Overordnet mål

Det overordnede målet er læreplanens hovedmål om leseferdighet – som gjelder i alle fag. Denne har jeg dokumentert gjennom lesetester som den obligatoriske fra UDIR og gjennom Kartleggeren.

Forberedelse

Når skoleåret starter har jeg plukket ut de novellene jeg vil fokusere på fra læreboka, samt de jeg har fra andre kilder (er tilgjengelig som PDF i It´s Learning) eller hos NDLA. Denne lista er tilgjengelig i It´s Learning (se Beskrivelse under). Hver enkelt novelle blir også kort presentert for eleven FØR denne aktiviteten publiseres.

Beskrivelse

Jeg benytter registreringsmodulen i It´s Learning og spør etter et enkelt JA/NEI svar for hver tekst de skal ha lest. Resultatet kommer opp som antall som har svart JA eller NEI og det blir enkelt å se hvor mange som har lest hvilke noveller.

M3O1ex2a
(Beklager at jeg ikke kan vise resultatene slik de skal, da denne modulen har gått ut av It´s Learning på dette tidspunkt)

Fordeler og pedagogisk gevinst

Fordelen er at man i planleggingen framover kan legge inn relevant undervisning til det som er vanskelig. De lesestykkene som elevene venter med kan gjøres spiselige med screencasts som hjemmelekse før en lesedag (jeg setter av timer på skolen til lesing – da har vi også kjeks..) Lesing skal jo være kos!

Pedagogisk er dette en kjempemulighet til å være i forkant med motivasjon for å ta tak i nye tekster – nesten som om læreren er tankeleser – det er i hvert fall hva enkelte elever sier.

Fallgruver

En fallgruve er å la dette kjøre av seg selv, for elevene må MINNES PÅ at de må hake av for hva de har lest, ellers har ikke dette noen fungsjon.

 

Eksempel 2
Formativ vurdering, elev/ fagsamtale. Bruke LMS i forberedelsesfasen.

Kontekst

De pålagte elevsamtalene. I stedet for å bruke det ”vanlige ”papirskjemaet, bruker jeg skolens LMS til å registrere og gjennomføre dette elektronisk, samtidig som det da også er dokumentert.

Overordnet mål

Elevsamtalen skal gjennomføres fordi det er en rettighet til elevene etter forskrift til Opplæringsloven og er også et svært nyttig hjelpemiddel til å få forståelse for elevens ståsted og for å få en god start på undervisningen.

Forberedelse

Spørsmålene må legges inn elektronisk i undersøkelsesmodulen i It´s Learning og før gjennomføring har elevene blitt forklart HVORFOR vi har elevsamtale og HVA som er bakgrunnen for elevsamtalen. De gjøres også oppmerksom på at denne fagsamtalen er en del av en større kontekst som utgjør elevsamtalen med kontaktlærer. Deretter gjennomfører elevene undersøkelsen og dette utgjør da forarbeidet FØR selve elevsamtalen. Det må også sies at jeg før dette har gjennomført screeningtester, UDIR sin lesetest i norsk og en dypere test via Kartleggeren. Resultatet av Kartleggeren er publisert til hver elev i It´s Learning med kommentarer.

Beskrivelse

Skolen bruker et standard formular. Spørsmålene legges inn som for alle andre undersøkelser/ prøver i It´s Learning og resultatet ser slik ut for ei lita gruppe på vg2 yrkesfag (kolonnen med navn er fjernet):

M3O1ex1a

Etter at eleven har gjennomført undersøkelsen, tar jeg de ut en og en for fagsamtalen og på de spørsmålene det er relevant bruker jeg resultatet fra kartleggingen for å få eleven til å reflektere over hvordan eleven kan nå målene sine.

Her er et eksempel:M3O1ex1b

(Alle navn er fjernet)

Når lærer har skrevet sine kommentarer, får eleven lest opp/ lest hva som er sagt og hva man er enig om, slik at alt er dokumentert elektronisk. Eleven kan selv gå tiilbake underveis i året for å reflektere over momenter som ble tatt opp i starten av året.

Fordeler og pedagogisk gevinst

Den opplagte fordelen er at man slipper unna papirveldet – for er du faglærer som meg blir det en del elever og grupper å holde styr på.

Den andre fordelen er at man kan gå tilbake til hva man er blitt enig om og revurdere/ vurdere hva som er oppnådd i UNDERVEISSAMTALER, som også kan dokumenteres i It´s Learning.

 

Fallgruver

Den største fallgruven er at elevene ikke skjønner elevsamtalen/ fagsamtalens funksjon. Det er alltid viktig at elevene vet HVORFOR vi gjør alle aktiviteter – også fagsamtaler som dette.

 

Eksempel 3
Evaluering av undervisning etter 2. semester på en vg1 yrkesfagklasse.

Kontekst

Skolens ledelse har bedt alle som underviser om å la elevene vurdere undervisningen til hver enkelt lærer i hvert enkelt fag.

Overordnet mål

Det overordnede målet for undersøkelsen er for meg å dokumentere at elevene har evaluert min undervisning, samt for meg å se hva jeg må fokusere mer på neste skoleår.

Krav til forberedelse

Forutsetningen for å lykkes er at spørsmålene må inn i skolens LMS i undersøkelsesmodulen elektronisk, samt at man lager en skala for ”hva synes du” – spørsmål. Elevene må også informeres på forhånd hva denne skalaen innebærer.

Beskrivelse

Jeg brukte undersøkelsesmodulen i It´s Learning og la inn hvert spørsmål med relevante felttyper.

Spørsmålene jeg brukte var revidert av ledelsen, etter at de syntes min bruk av formativ vurdering var interessant og burde brukes av andre. Følgende spørsmål ble brukt:

 

  1. Hvordan synes du planene (årsplan, periodeplaner) i faget har fungert hittil? (Er de nyttige? Hjelper de deg til å få oversikt? Hva er det nyttig for deg at planer inneholder?)
  1. Er målene for faget forståelige for deg? (Forstår du hva du skal lære?)
  1. Hvilke undervisningsmetoder synes du fungerer best? (Power-point/tavleundervisning/forsøk/gruppearbeid/omvendt undervisning, etc.)
  1. Hva mener du om vurderingen (tilbakemeldingene og råd om hvordan du kan forbedre deg) i faget?
  2. Hva synes du om læringsmiljøet i klassen?
  1. Synes du faget er interessant?
  1. Hvordan kan jeg hjelpe deg til å oppnå dine mål i faget?
  1. Hva synes du vi skal gjøre mer av?(Arbeidsmåter – se spm.3, vurderingsmåter, eller annet)?
  1. Hvordan vurderer du din egen innsats i timene/studietid?
  1. Hvor mye jobber du med faget hjemme (i løpet av ei uke)?
  1. Hvordan synes du din innsats gjenspeiler seg i resultatene dine i faget?
  1. Noe annet du ønsker å kommentere?

For å gjøre det enklere å lese resultat fra undersøkelsen, brukte jeg en skala fra 1-5 og elevene ble forklart hva dette betyr før testen startet:

M3O1ex3a

Når elevene har tatt testen kan du sjekke om alle har fullført:

M3O1ex3b

Resultatet eksporteres til Microsoft Excel hvor du kan lage en visuell oversikt:

M3O1ex3c

x-aksen viser resultatet for hver kandidat, mens y-aksen viser verdi. På denne måten kan man prøve å få svar på ”hva synes du”-spørsmål også.

Resultatene fra undersøkelsene ble sendt til ledelsen pr. E-post.

Fordeler og pedagogisk gevinst

Fordelen med å gjøre det elektronisk er at det er automatisk arkivert og samtidig er tilgjengelig for eleven. Det er også tidsbesparende, da en enkelt grafisk framstilling er enklere å lese enn flere ark med spørsmål og svar.

Den pedagogiske gevinsten kommer neste kull til gode, da et eksempel her er at jeg må endre og vurdere hvordan jeg kan få elevene til forstå bedre hvordan de kan få en bedre karakter.

Fallgruver

Siden jeg har gjort dette tidligere vet jeg at en fallgruve er å ta en slik formativ test for seint på året kan gi et resultat som mer er uttrykk for at elevene er lei av skolen – så unngå soldager på slutten av mai. Ta gjerne en slik test FØR mai.

En annen fallgruve er å glemme å forklare hva skalaen 1-5 betyr, for elevene kobler ikke alltid denne oppgavetypen til andre oppgaver av samme type bestandig.

 

MODUL 3 Oppgave 2
Realisering av formativ vurdering kommentert av kollega.

Her følger en beskrivelse av gjennomføringen av en digital test i mer tradisjonell forstand i faget Norsk, på vg2 yrkesfag, med relativt svake elever. Hvor elevene kan ta testen FLERE GANGER for å forbedre sin score. Merk at denne testen er en øving i REFLEKSJON, så dette er ikke multiple choice – så læreren må aktivt inn og evaluere. Dette går greit i små grupper 😉 I større grupper blir det multiple choice som er eneste løsning. Igjen, litt utenom det vanlige.

Konteksten er å lære elevene å reflektere over medieinnhold og dette kan gjøres gjennom å repetere en øving flere ganger, akkurat som multiple choice.

I testverktøyet i It´s Learning legger jeg inn de spørsmålene jeg vil ha besvart og utgangspunktet er en brosjyre fra Telenor som finnes elektronisk i PDF format:

M3O2ex1c

Etter hvert som elevene besvarer oppgaven og har flere versjoner, kan læreren få opp statistikk for å se om det er fremgang: M3O2ex1b

Husk å hake av at elevene kan ta testen så mange ganger de vil – noe som appellerer til deres konkurranseinstinkt:

M3O2ex1d

Etter hvert blir det diskusjon om formuleringer og vi får fokus på språket. Noe som er hovedpoenget med en slik øving. Begrepsinnlæring ER viktig! Siste versjon ble helt på slutten av året og passet fint inn da elevene ble trukket ut til skriftlig eksamen – og alle fikk bestått eller bedre.

Kommentar fra kollega som også underviser i norsk (som ikke fikk til å ta testen da vi ikke er admin i eget fag):

«Jeg ser at dette kan fenge elevene og at det er en variasjon fra den vanlige undervisningen. Men på større grupper blir dette alt for mye arbeid. Det ville vært fint om man kunne fått opp historikk på poengsum over tid og ikke bare siste test, slik det ser ut for meg. Synd at det er så mye arbeid i forkant av slike tester.»

MODUL 3, Oppgave 4
Refleksjon over hva som kreves

En vilkårlig lærer bør ha alle forutsetninger for å lykkes med digitale tester, men læreren må selv se NYTTEN av slike tester. Blandt mine kolleger er det nytten jeg fokuserer på for å prøve å få flere til å prøve digitale tester.

En av utfordringene er at ikke alle føler seg som digitale infødte (digital native´s) og samtidig viskes grensene mellom offentlig og privatliv ut nedover i generasjonene med skremmende avisartikler som punktum.

Når læreren ser at et LMS er et lukket system for læring og at elevene responderer positivt på en aktivitet i et LMS – da først vil en «nybegynner» inkorporere en slik aktivitet i sin pedagogiske plattform.

Er det vanskelig? Opplæring?
Det fine med et LMS som er felles for en skole er at man kan spørre kolleger som har knekt koden – altså mestrer å bruke et LMS. På vår skole blir vi også oppfordret til å jobbe tverrfaglig – også i LMS´et. Ved å jobbe sammen med andre, føler brukeren seg tryggere – og kan på en måte ha forventninger til hvordan elevene reagerer (som oftest positivt) på digitale tester/ aktiviteter.

Dørstokken er også lav om skolen har utpekt egen LMS ansvarlig som har tid til å gi råd/ veiledning i pedagogisk bruk av tester/ aktiviteter.

I tillegg kan ressurspersoner legge ut screencasts med utvalgte tema, slik at den enkelte lærer kan sette seg ned i ro og mak når det passer for å lære nye tema i LMS´et. Her er et eksempel laget av undertegnede om vurderingskriterier i It´s Learning:
Se video fra YouTube

Mitt råd er at skolene bør beholde samme LMS over tid. Hos oss har det vært skiftinger mellom Fronter og It´s Learning – og det har hemmet framvektsen i bruk noe. Flere har vist frustrasjon over at lærerne ikke blir spurt – men som vi alle vet, offentlige anbudsregler gjelder.

Til sist vil jeg påpeke at generell datakunnskap er med på å gjøre det enklere å bruke digitale tester. Snart MÅ alle forhodle seg til IKT og som eksempel kan nevnes telefoni – hvor den gamle telefonløsningen forsvinner i 2017 og eksempelvis DAB som vil ta over for analoge sendinger. Det er tegn i tiden som viser nye tider. Flere påstår at den ynmgre generasjon er ferdig utlært, men det stemmer ikke helt. Vi må heller ikke glemme de elevene som ikke har fått fullgod opplæring i IKT i denne prosessen.

Legg igjen en kommentar